OM

Komposisjon  

Et lite utdrag av boken ”Komposisjon, fra teori til praksis”

Skrevet av Josè M. Parramòn, en spansk kunstmaler og en eminent autoritet, når det gjelder å undervise i maleriets teknikk, som han har beskjeftiget seg med hele sitt liv.
Boken ble utgitt på Hernov Forlag/Danmark i 1983. Sitater fra boken gjenngitt med vennlig tilatelse fra forlaget.

 

Overskrifter og kursiv tekst er direkte sitater. Noen få avsnitt er omskrevet og sammenfattet av Tron-E. Holst-Pedersen.

 

 

1)   Helhet innenfor variasjonen.

2)   Variasjon innenfor helheten.

To grunnleggende faktorer som i prinsippet oppsumerer alle komposisjonens regler.

    
 

 

 

Å SKAPE HELHET

 

a) Plasér former og mellomrom basert på iakttakelser av deres innbyrdes forhold.

 

b) Reglene for symmetrisk og asymmetrisk komposisjon.

 

c) Lovene om balanse og harmoni mellom massene.

 

d)Formenes natur.

 

e) Komposisjonens grunnleggende regler .

 

                       

   

Å SKAPE VARIASJON

 

aa) Skape ekkoer og likheter .

 

bb) Skape kontraster .

 

cc)   Utnytte alle dramatiske muligheter .

 

dd)   Understreking av motivet ved hjelp av materialer og teknikker.

 

ee)   Oppbyggingen av en original komposisjon.

 

 

 

Faktorene variasjon og helhet bør organiseres slik, at de fremhever bildets tyngdepunkt eller samlingspunkt.

 

Denne fullkomne forbindelse mellom helhet og variasjon og tyngdepunkt gir verket den kvalitet, som er komposisjonskunstens særkjennetegn – rytmen.

 

Den fullkomne kombinasjon av de faktorer, vi har beskrevet, fremkaller en rytme i bildet, som er avgjørende for bildets kunstneriske verdi.

 

 

 

 

Å SKAPE HELHET

 

 

a) Plasér former og mellomrom basert på iakttagelser av deres innbyrdes forhold.

Både variasjon og helhet, spredning og samling kan overdrives. Variasjonen må ikke føre til spredning og isolasjon slik at blikket farer fra det ene til det andre rundt i bildet og der er en innbyrdes kamp mellom fokus og oppmerksomhet som gjør bildet urolig og kjedsommelig.

Er helheten overdrevet og alt samlet blir komposisjonen for enkel og ensformig.

Bildets samlingspunkt kan med fordel plasseres i det gylne snitt. Inndeling i triangler der motivets plassering styres av trianglenes skjæringspunkt. Formelen for det gylne snitt er lenden eller høyden ganger 0,618. Skjæringspunktet er det gylne snitt.For å få en estetisk tiltalende inndeling av et rom, må den minste del forholde seg til den større, som den større må forholde seg til helheten.

Faktorene variasjon og helhet bør organiserer slik at de fremhever bildets tyngdepunkt eller samlingspunkt.

Det må skapes en ordning av rom og form.Overlappingen av forskjellige former skaper en rekke plan som er skutt inn bak hverandre, og vil, i prinsippet bidra til å skape en grunnleggende helhet.

 

 

b) Reglene for symmetrisk og asymmetrisk komposisjon .

I en symmetrisk komposisjon er bildets elementer ordnet på hver side av et midtpunkt eller en midtakse slik at partiene på hver side tilsvarer hverandre . Det er to typer: a) den stramme symmetriske komposisjon og den b) varierte symmetriske komposisjon.

Den symmetriske komposisjon kan utrykke ideer som religion, strenghet, alvor, høytidelighet, prakt, luksus og styrke eller lidenskap.

Asymmetri er ganske enkelt mangel på symmetri.

Asymmetri i komposisjonen er den frie og intuitive ordning av et bildets elementer, som indirekte er avbalansert for å oppnå helhet.

 

 

 

c) Lovene om balanse og harmoni mellom massene.

 

1.   I en komposisjon er likevekten basert på en avveining av massene innbyrdes.

2.   Denne avveining kan oppnås ved en kombinasjon av følgende

Faktorer.

a)   Størrelsen på visse masser i forhold til hverandre.

b)   Avstanden mellom visse masser og andre.

c)   Visse massers toneverdi i forhold til andre.

Tone er lysets og skyggens styrkegrad. Plasseringen av partier som har forskjellig tone definerer massen.

Det er massene som bestemmer bildets komposisjon. De er lys og skyggeblokker, som sees uten detaljer, uten avtoninger.

Vi kan lage et diagram og forenkle et bilde ned til sine masser for å se hvordan massene forholder seg til hverandre, hvordan de harmoniserer og balanserer.

 

d)Formenes natur .

Det var alminnelig enighet om at de former som tiltrakk seg mest oppmerksomhet, som var lettest å få øye på og å huske, var disse i denne rekkefølge:

1.    De geometriske former.(Kvadrat, sirkel, likesidet trekant, rettvinklet trekant, rektangel.)

2.    De naturlige former (silhuetten av dyr og planter, som en blomst, en sommerfugl, en hånd, et hode, en fjær…)

3.    De former, som dikteres av fantasien.

Store kunstnere har ordnet sine malerier etter disse former i et  komposisjonsskjema.

Skjema i form av et rektangel.

Skjema i form av en rettvinklet trekant.

Skjema i form av en pyramide.

Skjema i form av en ellipse.

Skjema basert på typografiske former.(L J S Z C Y…)

 

 

e) Komposisjonens grunnleggende regler .

                               

1)  Helhet innenfor variasjonen.

2)  Variasjon innenfor helheten.

To grunnleggende faktorer som i prinsippet oppsumerer alle komposisjonens regler.

 

 

 

    

Å SKAPE VARIASJON

 

aa)   Skape ekkoer og likheter .

 

Variasjon innen for helheten kan bla.oppnås ved å skape likheter eller ekkoer, det vil si bevisst å gjenta farger, toner, former og linjer.

Når vi skaper ekkoer, skaper vi likheter som gjentas og fordeles så de forplanter seg som ekkoer innenfor hele bildet. Dette er den berømte lov om gjentagelse, ..takket være den kan vi oppnå større harmoni og bedre utnyttelse av variasjonen i en komposisjon.

Ekko ved hjelp av farger.

Ekko ved hjelp av volum og struktur.

Ekko ved hjelp av form.

Ekko ved hjelp av teknikk og stil.

 

 

 

bb)   Skape kontraster .

 

Kontraster i form og plassering, i størrelse, uttrykk  og bevegelse (samt tone og fargekontrastene ).

Slik kan man skape interesse, liv, variasjon innen for helheten. Slike kontraster fremkalles     
 ved motsetningen mellom loddrette linjer eller former,         
mellom rette og buede  linjer,                                             
mellom stort og småt,

mellom det enkle og det sammensatte, 
mellom ro og bevegelse,  

 mellom sorg og glede.

 

LYS, FARGE- og TONEKONTRASTER.

FORMKONTRASTER .

Ved å skape kontraster mellom loddrette og vannrette linjer, mellom sirkler og firkanter kan kunstneren øse av en utømmelig kilde av måter hvorpå han kan gi bildet større variasjon og tiltrekke oppmerksomhet og vekke interesse.( Et bilde kan forenkles i arbeidsprosessen til et diagram som tydeliggjør kontrasten mellom linjer og former så vel som masse, farger og toner.)

 

STØRRELSESKONTRASTER.

En velkjent metode er å skape kontraster ved hjelp av forskjellige figurers størrelse. (høye trær – små mennesker…)

 

 

cc)   Utnytte alle dramatiske muligheter .

 

Vi kan definere dramatisering av uttrykksmulighetene som:

Enda et middel til å vekke interesse ved å fremheve og betone motivet ved hjelp av figurenes størrelse og ramme, ved hjelp av belysning, farge, form og menneskelig interesse osv.

 

DRAMATISERING

VED HJELP AV RAMME OG STØRRELSE .

Gå tett på motivet uten frykt!

Når de planlegger en komposisjon, prøv da å gå så tett inn på motivet som mulig. Prøv å kappe toppen av et tre fremfor å male det i sin helhet. Gjør hver gjenstand større, mer detaljert. Hvordan skal de ellers kunne fange et utrykk? En uerfaren amatør,..på grunn av uvitenhet eller mangel på selvtillit vil tegne store tomme rom og bakgrunner uten interesse.

Bruk en enkel sort pappramme (10x15cm) til å søke motivet.

 

DRAMATISERING VED HJELP AV LYS, FARGE OG TONE.

Lyset kan, hvis dets retning styres riktig, utrykke glede og sorg, strenghet og blidhet, bevegelse eller ro o.s.v.

Fargen representerer en uttrykksmåte som er ennå mer konkret. Den gule og den røde kan for eks. representere henholdsvis sundhet og makt, og lidenskap, pump og prakt.

Den grønne er symbol på håp, udødelighet og seier.

Den blå forbindes med ro, renhet, intellekt og kulde.

Tonen i bildet kan skape et preg av blidhet, ro, kvinelighet,

o.s.v., eller hardhet, energi, dynamikk, alt etter om tonefremstillingen er diffus eller klar, hard eller bløt o.s.v.

 

DRAMATISERING VED HJELP AV FORM.

Man har alltid hat en forestilling om at tynne forlengede figurer representer idealisme, noe opphøyet og overnaturlig, ånd.

Former eller personer, som er plumpe og tykke, symboliserer derimot materialisme, råhet, vulgaritet. Eks.

 

DRAMATISERING

VED HJELP AV FAKTOREN ”MENNESKELIG INTERESSE”.

Det er ingen ting som interesserer mennesket så meget som mennesket selv. Denne form for dramatisering, som er basert på menneskelig interesse, kan komme fra selve motivet, fordi det i seg selv skildrer en livsnær, dramatisk situasjon. Personenes mimikk og bevegelser kan være like interessevekkende.

 

 

 

 

  dd)   Understreking av motivet ved hjelp av materialer og teknikker.

         

TEKNIKK OG MATERIALE SOM UTTRYKKSMIDDEL.

Variasjon innen for helheten kan også oppnås ved å utnytte de stoffelige virkemidler å ved måten å tegne og male på.

Som C.Monet tykke maling som lar Katedralen i Rouen fremtre nesten i relieff, vekker slike teknikker, disse forskjellige typer stofflighet variasjon og fastholder beskuerens interesse.

 

 

ee) Oppbyggingen av en original komposisjon.

 

ORIGINALITET I KOMPOSISJONEN.

Et bilde som bygd opp på en original måte, som byr på en tilretteleggelse og en kombinasjon av rom, former og farger, som adskiller seg fra det vanlige, vil uten tvil være et fullendt eksempel på variasjon innen for helheten. Det vil besitte en tiltrekning og en skapende kraft, som vil tvinge enhver til å stanse opp foran det.

Å være original er å være seg selv, å ta utgangspunkt i seg selv, å skape noe uten å kopiere eller etterligne noe eller noen.

Kan man lære dette? Finnes det en bok med regler om, hvordan man kan lære å være original? Nei, naturligvis ikke. vi kunne si med Ruskins ord:”Hvis det hadde vært mulig å skape ved hjelp av regler, ville Tizian og Veronese vært ordinære og middelmådige malere”.

Men det er uten tvil en vei, som fører frem mod en sand skapende virksomhet. Her er noen anvisninger med hensyn til veien:

1.  Sett deg inn i alle reglene for komposisjon.

2.  Begynn ditt verk ved å gå ut fra eksempler på komposisjon hos de store mestre.

3.  Gjør deres erfaringer til dine egne, bearbeid dem med friske øyne og grip dem an på en ny måte.

4.  Vær ikke tilfreds med det oppnåde resultat, men arbeid videre og forny deg.

Dette er den vei, som alle mestere i komposisjon har fulgt gjennom alle perioder og innenfor alle stilarter.

 

En klassisk komposisjonsregel, som alltid har vært mye benyttet kan oppsummeres slik:

Forgrunnen må utformes på en slik måte, at den adskiller seg fra de fjernere plan ved størrelse og tone.

Med komposisjoner som er bygget opp etter denne regel kan man være sikker på at suksessen er hjemme. Men det må tilføyes, at fordi det dreier seg om et komposisjonsskjema som er forholdsvis enkelt og ukomplisert, kan originaliteten lett gå tapt. Det som er virkelig vanskelig er å avvike fra denne reglen og likevel oppnå en originalitet som er forbundet med helhet innenfor variasjonen.

 

BILDETS HOVEDMOTIV, SAMLINGSPUNKTET.

John Ruskin sa om emnet komposisjon: ”Bør et bilde ha et hovedmotiv? Ja, akkurat som et måltid en hovedrett, en tale et hovedemne… og mennesket et hovedformål..”.

Vi vil i korte trekk gjøre rede for hvorledes vi skaper dette samlingspunkt, midtpunktet for interessen:

a)  Ved en bevisst styring av linjer og former (slik at disse fremhever og styrer blikket mot hovedmotivet, samlingspunktet).

b)  Ved en planlagt ordning av rom og masser.

c)  Ved tone og fargekontraster.

d)  Ved å utnytte uttrykksmulighetene – mimikk, kroppsstilling, plassering o.s.v. i forbindelse med de mennesker, dyr og gjenstander, som utgjør bildet.

La oss til sist tilføye, at det er tallrike tilfeller hvor det ikke er passende eller endog mulig å skape eller fremheve et konkret samlingspunkt (men det er et appsolutt innenfor illustrasjons og reklamekunsten).

   
 
 

 

RYTME

 

”Når det er helhet og variasjon, og når disse faktorene arbeider sammen for å skape et salingspunkt, det vil si, når komposisjonen er kunstnerisk perfekt, er det rytme i bildet”:

Man må forstå at denne såkalte rytme ikke er noe som kan tilføyes eller konstrueres, men den er en faktor som kommer av seg selv, når alt annet er perfekt utført.

Husk, at rytmen er det som kommer når bildet er ferdig.

Rytme er det innbyrdes forhold mellom de forskjellige deler av et bilde, som skaper et harmonisk hele.

Prof. Margaret Doubler skriver: ”Tenkning og følelse er underkastet rytmiske pulsslag.  Glede, vrede, sorg o.s.v. er alle tilstander med veldefinerte, rytmiske strukturer”.

Kunstverket ..bør avspeile denne rytme. Og dette er logisk, hvis vi tenker på at bildets komposisjon, valget av et motiv og utførelsen av verket, kort sagt hele den kunstneriske prosess gjennomføres av et vesen hvis organiske og psykiske liv er underkastet en rytme.

A.J. Schard: ”Enhver kunstner, ethvert folk, enhver alder skaper sin egen karakteristiske rytme”.

La oss oppsummere. Vi har sagt, at rytme og orden er synonyme, og som eksempel nevnte vi dagen og natten, som følger hverandre hele året igjennom.

 

Rytme er orden.

Orden i rommet, en lineær orden, orden i former, toner og farger.

 

Rytme er variasjon.

Variasjon med hensyn til linje, form, tone, rom.

Denne orden og variasjon bør smelte sammen og kombineres for ikke å ødelegge hverandre. Vi kan derfor si til slutt at:

Rytme er harmoni.

Orden, variasjon, harmoni.

Fører det oss ikke tilbake til komposisjonens grunnleggende magiske regel? Jo, det gjør den, og hermed er vi ved det avgjørende trekk i god komposisjon, rytmen. Den finnes i den fullendte harmoni mellom ordningen av bildeflaten og oppbyggingen av kontraster, mellom masser, som er likelig avveide mot hverandre og en søken etter originalitet i komposisjonen. Den er en oppfyllelse av Platons berømte formel, som med få ord oppsummerer hele komposisjonskunsten: 
 

                                   Helhet innenfor variasjonen.

 

 

Etterord -

I virkelighet eksisterer det ingen absolutte regler for komposisjon – det dreier seg om kunst, ikke om en eksakt vitenskap. Men nå vet du at det finnes alle disse prinsipper, som du kan gjøre bruk av for å utvikle og styre dine kunstneriske evner og for å berike din kunstneriske sans, og som kan bidra til at du får en større forståelse for kunst og estetikk.