DIKT
HVITE BLOMSTER
Hvite blomster, lyng og mose
dekker skogens myke bunn,
på de stille stier vandrer
sjelen mot sin gledes grunn.
Sangen toner alle veier
fra de mange fugler små,
synger om den Gud vi eier
og den glede vi skal få.
Denne gleden overveier
alle sorger her på jord,
denne glede fullt vi eier
der vi hjemme evig bor.
Takk min Gud for dine veier
takk for gleden ved ditt bord,
for det håp mitt hjerte eier
for din Kjærlighet så stor!
Fuglen bygger nå sitt rede
for å verne sine små,
Gud se du til oss her nede,
la oss i din omsorg stå!
Fader Vår i himmelrike,
vern oss du i kamp og nød,
til vi evig, salig, hviler
i ditt ømme Faderskjød.
La oss hvile ved ditt Hjerte
selv når motgang rammer oss,
bære stilt vårt kors, vår smerte
uten bitterhet og tross.
Du som våre tårer teller
du som alt forstår og vet,
stille våre hjerter hviler
i din store Kjærlighet!
Opp til Gud vår sang her stiger
dine veier rette er,
og vår sjel mot himlen higer
der vi ser, vi trodde her.
Høst og vinter, vår og sommer
alt skal Herre prise deg,
gjennom alle livets faser
toner Lovsang fra vår vei.
Engang skal vi gleden smake
evig i din Himmelborg,
fri fra jordens nød og plage,
fri fra sykdom, død og sorg.
Da skal våre takkesanger
Ære deg Vår Gud og Far,
vakre toner, klare klanger
prise deg som frelst oss har.
TEHP
TUSENDE ENGLER
Tusende engler mot himlen seg løfter og synger!
Takken til Gud er så stor at himmelen gynger!
Veldig er sangen og klangen som toner så mektig,
til den treenige Gud, så herlig og prektig!
Det fins ikke ord til å skildre den himmelske klangen!
Vi kan ikke fullt ut på jorden synge den sangen,
men øve vi kan, og lære en tone her nede,
så synger vi med, når vi for Guds trone får trede!
Den sangen er sart som løvet som blafrer i vinden,
Så kjærlighetsfull, så vakker, - den kommer fra innen!
Guds Ånd den blåser så mykt og så stille i hjerte,
Og glemt er den jordiske nød, bekymring og smerte.
Den bruser så mektig som havet, vår lovsang til Gud!
Med duggklare stemmer, syngende jubler vi ut!
I strålende lys fra Guds trone får sangen sin klang,
den stiger og synker, som bølger av tindrende vann!
Å, jublende sang, som vi synger i himlen en gang,
med festkledde engler, på blomstrende enger og vang,
på gater av gull, ved floden som renner, den klare,
hvor Gud vil sin godhet og visdom og makt åpenbare!
TEHP