DIKT

 

 

HVITE  BLOMSTER

 

Hvite blomster, lyng og mose

dekker skogens myke bunn,

på de stille stier vandrer

sjelen mot sin gledes grunn.

Sangen toner alle veier

fra de mange fugler små,

synger om den Gud vi eier

og den glede vi skal få.

 

Denne gleden overveier

alle sorger her på jord,

denne glede fullt vi eier

der vi hjemme evig bor.

Takk min Gud for dine veier

takk for gleden ved ditt bord,

for det håp mitt hjerte eier

for din Kjærlighet så stor!

 

Fuglen bygger nå sitt rede

for å verne sine små,

Gud se du til oss her nede,

la oss i din omsorg stå!

Fader Vår i himmelrike,

vern oss du i kamp og nød,

til vi evig, salig, hviler

i ditt ømme Faderskjød.

 

La oss hvile ved ditt Hjerte

selv når motgang rammer oss,

bære stilt vårt kors, vår smerte

uten bitterhet og tross.

Du som våre tårer teller

du som alt forstår og vet,

stille våre hjerter hviler

i din store Kjærlighet!

 

Opp til Gud vår sang her stiger

dine veier rette er,

og vår sjel mot himlen higer

der vi ser, vi trodde her.

Høst og vinter, vår og sommer

alt skal Herre prise deg,

gjennom alle livets faser

toner Lovsang fra vår vei.

 

Engang skal vi gleden smake

evig i din Himmelborg,

fri fra jordens nød og plage,

fri fra sykdom, død og sorg.

Da skal våre takkesanger

Ære deg Vår Gud og Far,

vakre toner, klare klanger

prise deg som frelst oss har.

 

TEHP

 

 

TUSENDE  ENGLER

 

Tusende engler mot himlen seg løfter og synger!

Takken til Gud er så stor at himmelen gynger!

Veldig er sangen og klangen som toner så mektig,

til den treenige Gud, så herlig og prektig!

 

Det fins ikke ord til å skildre den himmelske klangen!

Vi kan ikke fullt ut på jorden synge den sangen,

men øve vi kan, og lære en tone her nede,

så synger vi med, når vi for Guds trone får trede!

 

Den sangen er sart som løvet som blafrer i vinden,

Så kjærlighetsfull, så vakker, - den kommer fra innen!

Guds Ånd den blåser så mykt og så stille i hjerte,

Og glemt er den jordiske nød, bekymring og smerte.

 

Den bruser så mektig som havet, vår lovsang til Gud!

Med duggklare stemmer, syngende jubler vi ut!

I strålende lys fra Guds trone får sangen sin klang,

den stiger og synker, som bølger av tindrende vann!

 

Å, jublende sang, som vi synger i himlen en gang, 

med festkledde engler, på blomstrende enger og vang,

på gater av gull, ved floden som renner, den klare,

hvor Gud vil sin godhet og visdom og makt åpenbare!

 

TEHP